Helle (19): – Jeg måtte ut før jeg ble gal

Publisert på
28/12/2021
Oslo-jenta prøvde noe nytt. Nå har hun søkt om mer.

SKOGN: Hun tok realfag på Elvebakken videregående og vokste opp på endestasjonen, på kanten av Østmarka, på Mortensrud. Skogen ligger bare to minutter fra hjemmet hennes.

– Jeg syntes det var slitsomt. Jeg var vanskelig å få med på tur. Men i koronatida var jeg mye hjemme, og jeg var lei av å være i huset. Jeg måtte ut før jeg ble gal!

Tilfeldighetene rådde hardt. Nå befinner hun seg på fiskelinja på Skogn folkehøgskole. For at det skulle skje måtte skjebnen ta noen kjempesteg.

– Det var aldri meningen at jeg skulle hit. Jeg skulle inn i militæret, jeg. Men da jeg fikk beskjed om å starte i januar, hadde jeg et halvår uten noe å gjøre. Jeg var ikke klar for å jobbe, eller for å bare gå hjemme, sier hun.

– Angrer du på valget?

– Jeg likte meg så godt at jeg søkte om utsettelse fra militæret, så jeg kan være her hele året, ler hun.

Vinnerloddet til Fiske og friluftsliv

Helle må ha klokketro på skjebnen, for da hun skulle velge linje, valgte hun det som dukket opp øverst på lista. Skogn folkehøgskole tilbyr linjer med fokus på fiske, håndball, kickboxing, jakt, foto, USA og selvutvikling. Helle så linja Fiske og friluftsliv først, og søkte.

Det var midt i pandemien og Helle og de andre 3.-klassingene på Elvebakken videregående fikk beskjed om å være med på en digital utdanningsmesse.

– For å ha oversikt over fraværet, ba læreren oss om å ta kontakt med minst ti av skolene som var der, forteller Helle, som sendte samme mail til alle og spurte etter halvårskurs.

I dag kan hun ikke huske om hun sjekket svarene hun fikk. Det hun vet er at fiskelinja på Skogn folkehøgskole kontaktet henne via Facebook.

– Det var vinnerloddet, for da kunne jeg ikke unngå å se det! Hadde det ikke vært for messa, hadde jeg ikke vært her i dag, smiler hun.

Før Helle kom til Skogn folkehøgskole hadde hun lite erfaring med fiske.

– Men jeg hadde én bestefar som var glad i jakt og fluefiske, og en annen som var lofotfisker da han var yngre, så da jeg begynte her, kjentes det som at jeg fulgte tradisjonen.

FISKELYKKE: For Helle Kvalvik Breidablik (19) er det lykken å stå sammen med kompisene på linja si, og vente på fisken. Foto: Privat

En tøffere Helle

Hun er mild og blid, ei jente som koser seg på et nyfunnet lite sted i Trøndelag. Fra vinduene ser hun utover åker og eng. Mot horisonten skimter hun fjord og fjell.

– Jeg er jo byjente, og dette føles som en viktig erfaring. Jeg er blitt så mye tøffere, for her er det bare å brette opp ermene og sløye fisk for eksempel, sier hun.

– Hvordan var det å komme hit?

– Jeg er en litt sjenert type og hadde jo vært hjemme i nesten halvannet år uten å snakke med folk, omtrent, så da jeg kom hit, tenkte jeg, «Hva gjør jeg nå?» Men jeg likte romvenninna mi med én gang, og med det samme vi kom, føltes det som om lærerne hadde lest seg opp på oss. «Det er du som er Helle!» sa de.

Hun beskriver hvordan hun kan gå til peisestua eller himlingen og ikke vite hvem som er der, hvordan hun vet at hun alltid finner noen å være sammen med.

– Jeg hadde aldri sett for meg at man kunne bli så familiær med så mange samtidig. Jeg har blitt så mye mer åpen siden jeg kom hit, nikker hun.

IKKE GAL: Helle Kvalvik Breidablik (19) satt litt vel mye hjemme i korona-tida. For ikke å bli gal, strøk hun av gårde til Skogn folkehøgskole. Det har hun ikke akkurat angret på. Foto: Privat

Storebror som lærer

På folkehøgskolen spiser man alle måltider sammen.

– Jeg forventet sommerskoleopplegg på maten, men så er den bare god! Det var litt vanskelig å spise sammen med så mange helt i begynnelsen, men i dag ville det vært helt fjernt å spise alene, stråler hun.

– Hvordan er lærerne?

– Jeg kom fra en videregående skole hvor elever og lærere samarbeidet godt. Det var ikke høytidelig. Her er det imidlertid enda mindre forskjell. Lærerne er med på aktivitetene, men de gir tips, som en storebror som deler trickene sine med deg. Vi har noen seriøse øyeblikk, selvfølgelig, men det dreier seg om samarbeid.

Helle nikker ettertenksomt: – Vi får mye tillit, og det er så fint.

Det går bra uansett

Helles linje har massevis av utfarter, men noen av dem er på tvers av linjene.

– Bli kjent-turen, en kanotur som var mer som en berg- og dalbane kommer jeg aldri til å glemme. Vi brukte like mye tid på å dra kanoen gjennom myra, som på å padle. Jeg skjønte det ikke da, men det skapte veldig godt samhold. En blir fort kjent med noen man sliter sammen med, humrer hun.

Det Helle gleder seg mest til er Florida-turen etter jul.

– Da skal vi fiske hai, og det har jeg aldri gjort før! Men før det har jeg hørt rykter om at vi skal prøve å sove i snøhule. Jeg er veldig glad i snø, så det er jeg gira på! Det er forresten nordlys her. Vi er lenger nord enn Oslo, ja, blunker hun.

Helle har mye å ta med seg videre, fra halvåret som ble til et helt år på Skogn folkehøgskole. Særlig ett livsmotto er hun glad for.

– Er det noe du ikke får til, kan du prøve igjen… eller gi opp. Ingen av delene er farlig. Det går bra uansett, smiler hun.

– Ville du fått samme erfaringen på en annen folkehøgskole?

– Hmm. Her er vi bare i en svær kohort, og jeg takker Gud for at jeg kom hit, liksom! Jeg tror dette er min plass. Det hadde nok ikke vært det samme et annet sted.

Ved å klikke på "Godta alle informasjonskapsler" godtar du lagring av informasjonskapsler på enheten din for å forbedre nettstedets navigering, analysere bruken av nettstedet og hjelpe til med markedsføringstiltakene våre. Se våre retningslinjer for informasjonskapsler for mer informasjon.